Tones lille hjørne




Historien om da jeg ble hasteoperert

  • 21.04.2015, 17:02

Advarsel: Dette innlegget inneholder personlig informasjon. Noen kan synes det er ekkelt, og det er om jenteting.

Denne historien starter mandag 15. april, 2013. Jeg har på det tidspunktet hatt p-stav siden oktober 2010, altså i 2,5 år. På grunn av denne opplever jeg uregelmessig mens, og noen ganger mensenmurringer. Jeg hadde dette og bittelitt blødning, ikke noe nytt. Smertene var litt mer intense enn vanlig, men sånt varierer jo sånn, og det var der hver dag denne uka. Fredag kveld fikk jeg låne mine foreldres bil, så jeg kunne kjøre samboeren min til jobben dagen etter før jeg skulle til dem. Da lørdagen kom var smertene blitt større, mye mye større. Da jeg var halvveis på vei til jobben med han, merket jeg at blodet forsvant fra hodet, jeg var redd jeg skulle besvime, men kom meg litt. Alle humper og dumper ga ekstreme smerter i underlivet.

Da jeg kom til mine foreldre ropte jeg bare at jeg ikke måtte forstyrres og la meg ned i barndomssenga mi, og prøvde å sovne. Jeg gråt og hadde det forferdelig. Min far er fort engstelig av seg, og var redd for at jeg kanskje hadde kranglet med min samboer, og ville ikke mase på meg. Middagen kom og jeg greide så vidt å få noe i meg, før jeg slukte smertestillende og la meg igjen.

Rundt 3 om natta våknet jeg, fortsatt smerter. Jeg vet husker ikke hvorfor, kanskje fordi det minnet meg om mensenmurringer, men jeg prøvde å stikke en finger i skjeden, og smertene forsvant. Jeg ble livredd, gikk gråtende ned til mamma som er sykepleier, og hun hadde ikke noe spesielt å si for å hjelpe meg, men ba meg ringe legevakta.

Legevakta hadde ikke stort å si, de ba meg ta varmt håndkle rundt meg og ta smertestillende. Da begynte jeg å gråte - en så sterk smerte kan jeg ikke bare ta paracet for å bli frisk. Jeg fikk time til å komme klokken 11 dagen etter. Jeg godtok dette, og ventet bare på at tiden skulle gå så jeg kunne komme inn.

Det første de gjorde var urinprøve (som var omtrent umulig, det gjorde såå vondt å tisse!) for å se om jeg var gravid, den var negativ. De trykte meg fort på magen, så slapp opp, og jeg fikk vondt og fikk se magen disse. Deretter ble jeg sendt til ultralyd. Jeg satt og ventet, før de spurte noen spørsmål, husker ikke helt hva, men husker de spurte hvor vondt jeg hadde på en skala fra 1-10. Hvordan skulle jeg vite det for faen? var  alt jeg tenkte. Jeg greide å bare si at det gjorde så vondt at jeg nesten spøy, hun sa da er jeg på seks. Ok tenkte jeg.

Jeg kom inn til sjefen for gynekologi eller hva det enn var, og hun tok ultralyd av typen transvaginal (inn i skjeden). Hun tok samtidig diverse tester som klamydia. Greit å ta med sa hun. Hun fant en cyste, blodig cyste. 4x5 centimeter. Grensen for at de fjernes er 5x5 fortalte hun. Så den ville ikke bli tatt, og jeg skulle bare komme tilbake senere for å se om den forsvant. Da startet jeg å gråte, her hadde jeg greid å ta to matbiter på 48 timer, og ville ikke drikke fordi det gjorde vondt å tisse, og jeg skulle bare vente? Da hun skjønte hvor vondt jeg hadde, bestemte hun at jeg skulle bli operert. Klokken var nå rundt 12:30. Jeg fikk ett eget stort rom, fikk mamma og pappa på besøk. Jeg ble barbert nedentil, fikk en eller annen type smertestillende. Noen timer senere, rundt 14-15:00, og jeg fikk beskjed om å tisse. Nå skulle jeg opereres! Det var rart å få bena stablet opp som om jeg skulle undersøkes, så sovne til narkosen, men sånn var det.

Jeg var litt våken, litt i søvne, følte meg så trøtt, så kvalm, noen kom og spurte hvordan det gikk, kvalm svarte jeg. Jeg merket noe kaldt ble sprøytet inn gjennom veneflonen, men jeg merket ingen forskjell. Jeg sovnet igjen, tror jeg.. Neste gang jeg ble spurt svarte jeg igjen, at jeg er kvalm, merket igjen noe kaldt, og kvalmen forsvant med en gang.

Litt tid gikk, og jeg ble trillet tilbake til rommet mitt. Legen kom inn igjen, og hun fortalte meg at det var bra operasjonen ble tatt, og det med en gang, grunnen til at det gjorde vondt var at den stoppet blodtilførselsen til eggstokken min. Hadde jeg ventet stort lengre ville sjansen vært stor for at funksjonen til eggstokken ville vært null. Sjansen for å få barn ville synket drastisk.

Og det er min historie om da jeg ble hasteoperert. Jeg kom inn på legevakta 11:00, og var ute før 19:30, ferdig operert og fikset. Nå har jeg bare noen stygge arr på magen til å vise at jeg var der.

Alle prøvene som ble tatt, fra hiv til kreft, var som de skulle.


  • Publisert i Blogg



  • Skriv en ny kommentar






    Litt om Tones liv. Ei helt normal person fra Hønefoss.



    Arkiv


    Designet av (men modifisert av Tone)



    hits