hits






Tones lille hjørne




Uke 29

  • 19.02.2018, 09:00

Denne uken fikk vi endelig hentet babybox hos kiwi og hos rema. Helt ærlig synes jeg apotek1 sin var finest. De hadde litt info, og mye forskjellig spennende. Rema og kiwi var bleier, bind, tørr og våtservietter og en smokk. Det kjekke er jo at nå har vi tre merker med bleier, i to forskjellige størrelser hver. Så da har vi litt å prøve ut, så vi kanskje ser hvilken passform vi synes er best på Minsten. I tillegg har vi jo nok bleier for de to, tre første dagene hjemme (tror jeg). Er jo ganske kjekt med ammeinnlegg og annet dill også, og vi har jo litt av hvert av smått vi kan prøve. Gratis ting er jo kjekt! 

Ellers koste jeg meg jo litt med å sette sammen bilder av magen som vokser, som jeg også viste frem på bloggen. Greit å pusle med litt, eller hva? En helt vanlig, god uke. Og i dag er det akkurat en uke til neste ultralyd! Spennende.. Magen har jo vokst sykt siden sist gang, så håper ikke Minsten har vokst for mye!

På vei: 29+0

Neste kontroll: Uke 31.

Ultralyd: Uke 30 (vekstkontroll).

Liv i magen: "Når pappa skulle prøve å se om han kunne høre hjerte mitt slå (det skal gå visst gå uten apparat nå, om man er heldig) sparket jeg han rett i øret! Og hvis mamma holder rundt pappa (spooning), hender det at jeg gir han ryggmassasje."

Med andre ord er det godt med liv i magen fra Minsten, både jeg og GT både kjenner og ser det OFTE. Ligger jeg på siden kan det se ut som magen har en jojo inni seg, slik den spretter opp og ned.

Vektøkning: Per 27+1 viste vekten -9kg siden uke 4.

Plager: Har det egentlig veeldig godt. Jada, ryggen er litt vond, bekkenet gjør at det å reise seg, starte å gå eller snu seg når jeg ligger er vanskelig. Men sånn skal det jo være.

Cravings: Gledet meg til å bli gravid og få sære cravings, men hva jeg ønsker å gafle i meg er jo som før..

Søvn: Sliter litt med å sovne, og at jeg våkner lett.. Men ligger jeg lenge nok i senga sovner jeg, uansett om jeg alt har sovet 12 timer.

Humør: Føler meg endelig mer meg selv igjen etter å ha vært litt deppa/sur siste tiden. Har egentlig følt meg litt forelska igjen, som på starten av svangerskapet. 

Utålmodig: Nei.

Innkjøp: Ingenting.. Tror jeg? 

Barnerom: Baby skal sove med oss.

Sykehusbagen: Tror jeg aldri kommer til å slutte å tenke at det er for tidlig, før vi er på fødestua.

Tanker om fødselen: Tenkt at det som skjer, det skjer.. Vondt får jeg uansett..

Da vi bestilte kebab her om dagen spurte de bak disken som vanlig om hvordan det går.. GT fortalte stolt som en hane, at vi venter barn! Herregud, så fantastisk søt mannen min er. Er så gøy å se hvor kry han er. 






Magebilder

  • 13.02.2018, 18:43

(Du kan trykke på bildet for større versjon)

Er det en ting jeg hadde lyst til, så var det å dokumentere at magen ble større. En annen ting jeg har lært er at de gangene jeg har gått opp / ned i vekt, så merker jeg det ikke. Jeg har i voksen alder hatt vektforskjell på minst 40 kilo, men følt meg like stor/liten så og si hele tiden. Det å ha mage er jo for de fleste ikke særlig kult, og jeg er såklart en av de som aller helst skulle hatt flat mage. Det er bare det at jeg gjerne også skulle spist meg overmett og kanskje ett kakestykke til også.. 

Av en eller annen grunn tenkte jeg at når jeg ble gravid, ville jeg få en søt kulemage så og si med en gang. Det er en av flere ting her i livet jeg har funnet ut at jeg tok feil på. Det er ikke alltid vært like gøy å ta bildene, og som man ser mellom 7+6 og 11+5 og deretter igjen først 17+1 var det få bilder. Dette er jo ikke rart, for formen min var elendig. Frem til uke 19 gikk jeg jo ned i vekt på grunn av kvalmen. Spesielt på 11+5 bildet ser man jo at jeg har krympet. Jeg følte meg ikke mindre, bare sliten, lei og spysyk.

Heldigvis snudde det!

Videre ser jeg veldig godt på hvilket tidspunkt jeg ga opp "vanlige" BHer som holdt puppene på plass med spiler og det som var. Plutselig ser de mindre ut og har mer heng. Sånn er det når man går fra litt tykke BHer som skjuler nippler, til ammeBHer som er tynne i stoffet og mye mer behagelig å ha på. Det er fortsatt litt flaut når jeg føler alle kan se de, men heey.. Det er jo helt naturlig. Og det er jo bare kroppen min som gjør seg klar til å gå fra inkubator til matfat. Det er kanskje flaut, men det er deilig å vite at kroppen min vet hva den gjør!

Fra 22+5 startet jeg endelig å føle jeg har gravidmage, endelig kunne jeg føle meg gravid utseendemessig. Og de neste ukene etter det har den økt fort, sammen med vekten. Nå hender det jeg lukker igjen skapdører eller dører generelt på magen, eller at jeg går på ting med den. Det er som om magen har dukket opp over natten. Og takket være utrolig god hjelp fra GT (som har stryket på magen i over ett halvt år nå), synes jeg det nå er gøy når folk tar på magen min. Selv om ingen har kjent spark utenom han og jeg. 

video:Dans
Og man kan se at Minsten koser seg. (trykker du på den kommer du til en ny side, med en kort video av magen)

For ei som har vært overvektig så og si hele livet, er det rart å si det. Men jeg er stolt av magen min. Det er gøy å strutte rundt. Hva så om jeg spydde i tre måneder, hva så om jeg trenger hjelp for å reise meg opp fra gulvet på grunn av bekkenet. Bare tanken på hvorfor, eller det å se på hvor stolt GT er, gjør det verdt det. 

28 uker unnagjort, 12 uker igjen..






Uke 28

  • 12.02.2018, 08:44

Da var det ny kontroll hos jordmor. Ny jordmor, hun som skal følge oss resten av veien. Så det ble litt småprat for å bli kjent med hverandre. Alt var som det skulle, vekten har startet å øke en del mer. Må skjerpe meg på hva jeg spiser altså! Altfor mye sjokolade går med i dragsuget. Fosterlyden var for første gang på under 140 slag (fortsatt godt innenfor normalen - er vel så og si midt på). SF-målet er jo litt vanskelig å si, man må jo gjerne ha samme person som måler da det er så varierende hvordan man måler. Innenfor normalen var jeg uansett. Jordmor kunne fortelle at hodet var langt nede, men at det fortsatt var så tidlig at Minsten kan sprelle rundt. Hodet er overhodet ikke festet, men det var visst ett godt tegn at den var der nå.

Dagen etter kontrollen var det tid for BekkOpp. Kurs for gravide som har bekken eller ryggplager. Det viste seg at vi var bare to som var meldt på for denne dagen, og hun andre møtte av ukjent grunn ikke opp. Så da ble det meg og en fysio, i over en time. Hadde noen som kjente min far tittet inn i på dette kurset, hadde de nok ikke vært i tvil om at jeg er hans datter. For skravla gikk, og vi koste oss godt. Bekkenløsning er visst ett ord fysioer ikke er så glade i, for det gir feil inntrykk. Dessuten er det visst blitt litt særegent nordisk å ha dette som en ekstra komplikasjon under svangerskap. I andre land blir det sett på som like naturlig som kvalmen. Alt i alt lærte kurset meg at nå til dags tenker man at bekkenproblemer er muskler som er anspent, og at det er så og si ingenting man kan gjøre for å bli bedre annet enn å føde. Alle er ulike, og finner man noe som lindrer smerten er det bra. Det er ikke farlig å gjøre noe som gjør vondt, annet enn det åpenbare: At det gjør vondt. Så gjør det du vil, lytt til kroppen din, du kjenner den best. Skulle egentlig ønske at jeg heller ble lært at trykker man akkurat der, så slipper man smerten. Men artig var det lell.

På vei: 28+0

Neste kontroll: Uke 31.

Ultralyd: Uke 30 (vekstkontroll).

Liv i magen: Snart tror jeg Minsten kommer gjennom magen, altså.

Vektøkning: 27+1 viste vekten +1,5  (-9kg siden uke 4.)

Plager: Alt er som det skal være når man er gravid.

Cravings: "Eksotisk" frukt er veeeldig populært om dagen. Skulle gjerne levd på meloner, kiwi og litchi.

Søvn: Ja takk!

Humør: Er som den skal være når man er gravid.

Utålmodig: Nei.

Innkjøp: Engangservietter. Her nærmer vi oss mål, ja..

Barnerom: Baby skal sove med oss.

Sykehusbagen: Fortsatt tidlig!!!

Tanker om fødselen: Nei, egentlig ikke.

Nok en uke er over, og nå er til og med søknad om foreldrepenger sendt inn til nav. Herregud, som tiden går! Men samtidig ikke, akk.






Uke 27

  • 05.02.2018, 12:02

Etter forrige uke er det deilig å føle seg bittelitt mer balansert. Vi dro innom ei i nærområdet som solgte barneklær og litt diverse. Egentlig skulle vi bare ha litt, men hun hadde to ikeaposer med tøy i hovedsaklig 56 men også litt større, en nydelig babygym, ett leketeppe, en vippestol og andre ting. Alt i alt betalte vi det samme som babygymmen vi egentlig skulle ha kostet, så om vi ikke får bruk for i nærheten av alle klærne (med mindre vi får gulpebaby) er ikke det ille. Dessuten har vi jo tre søsken uten barn inntil videre (hint hint hint?), som kanskje ikke er for gode til å bruke brukte klær. :) 

Ellers har det egentlig vært en deilig og rolig uke. Jeg har startet å gå med brodder, og skjønner at det var greit. Vi var en tur på søppeldynga, og hentet også babybox fra apotek1. Så nå har vi bleier, våtservietter, smokk, tåteflasker og diverse. Jeg skjønner godt hvorfor de gir vekk sånne pakker, men er likevel utrolig fornøyd med innholdet. Spent på om Rema og Kiwi kan måle opp til forventningene satt av denne pakken! 

På vei: 27+0

Neste kontroll: I morgen!

Ultralyd: Uke 30 (vekstkontroll).

Liv i magen: Masse liv.

Vektøkning: Per 23+1 viste vekta -10,5kg siden uke 4.

Plager: Lærer meg å leve med ett bekken som vil meg vondt.

Cravings: Nei.

Søvn: Sover mye om dagen, og skal ikke ligge lenge på sofaen før jeg sovner.

Humør: Betydelig bedring fra forrige uke.

Utålmodig: Nei.

Innkjøp: Kjøpte badestøtte til nyfødt sammen med pumpe og sikring til vedovnen. I tillegg kjøpte vi en del brukt.Trodde vi hadde alt, men så feil tok jeg.

Barnerom: Baby skal sove med oss.

Sykehusbagen: Fortsatt tidlig..?

Tanker om fødselen: Nei, egentlig ikke.

Adjø til deg, andre trimester. God dag til deg, siste trimester!






Hår til besvær

  • 02.02.2018, 15:18

Hva er dette? 

Ett svart hår? Ved navlen min?! 

Og enda ett?

Snart vil vel magen min se ut som GT sin, lange, svarte, tykke hår. Bør jeg barbere det vekk kanskje..?

Tankene mine i noen uker nå. En etter en har de poppet opp, som om jeg har gått inn på en sær side og får stadig vekk en popup om hun single fra Sokna som bare har såå lyst til å snakke med akkurat meg. Dessuten er det noen som har gjødslet magen generelt sett, for de lyse hårene kan snart flettes. Det å filme at Minsten spreller i magen må gjøres forsiktig, hvis ikke ser man ikke bare strekkmerker og arr (etter operasjonen), men også en haug av hår. Det store spørsmålet da, skal jeg starte å barbere magen min også nå?!

Det er da jeg brått bestemte meg. Sånn, sånn skal jeg ikke ha det. Søren heller. Som om det ikke er tungt nok å stå, skal jeg ikke legge til en ting til å gjøre. Før jeg ble gravid var det lengste jeg hadde gått uten å fjerne hår når jeg var russ (§142// LYKKETROLL, La alt hår gro og vokse fritt i hele russetiden.). Da formen endelig ble bedre, bestilte jeg voksing. Endelig ble all pelsen borte. Først i slutten av uke 18, og jeg hadde knapt fjernet hår siden jeg fikk to streker på testen. 

Så hvorfor ikke avslutte dette svangerskapet på samme måte som det startet? Alt av hårfjerningsartikler er stuet vekk. Søren heller, jeg har bedre ting å gjøre enn å drive med slik kjedelig akrobatikk i dusjen. Hva så om jeg har litt hår som gror over alt, jeg er gravid. Gravide er som bruder, de sliper unna med det meste. Hår er jo uansett naturlig, om jeg ligger på føden med hårete legger til værs og ikke blankpolerte, myke legger kommer babyen seg ut. Hvis en jordmor ikke har sett litt hår før, så er det jaggu på tide nå.

Hår til besvær? Kanskje for GT og andre, men ikke meg! Pass dere Hønefoss, for her kommer dama i pels.

Så får vi se om jeg får tid til å vokse meg når baby henger i puppen i stedet for å ligge i magen..


  • Publisert i Blogg




  • Uke 26

    • 29.01.2018, 12:52

    Endelig krøp jeg til korset, ikke bare var korsryggen vond, men skambenet startet å verke i tillegg! Så jeg dro til legen for å få henvisning, og fant ut at nytt i år så trenger man ikke henvisning til fysio. Heldigvis var ikke timen helt forgjeves, for jeg trengte å måle blodprosenten min. Dessuten kunne jeg få tilbake resultatet på glukosebelastningen. Begge prøvene var lave, som er bra for sistnevnte. En mindre ting å tenke på! På vei hjem greide jeg å dette. Jeg, som går så forsiktig?! Her sneglet jeg meg avgårde og holdt meg fast i det jeg kan, og likevel datt jeg. Rett på rumpa. Helt ærlig var det verst med stoltheten, helt til jeg skulle gå. Bekkenet mitt hadde gitt opp. 200 meter hadde jeg å gå hjem, samt en trapp. Det tok meg 20 minutter, tuller ikke. Tro meg når jeg sier at jeg ser ironien i dette. Går til legen pga bekkenet, og ender opp med å knapt greie å bevege meg. Og ja, brodder er noe jeg må slutte å utsette å kjøpe. Problemet er at det å ta de av og på uten en stol tilgjengelig er ikke lett, og jeg har knapt vært på senteret siden jeg ble gravid.

    I tillegg har humøret kjørt seg denne uken, og ikke bare litt. Jeg tror at jeg alene kunne gjort om saharaen til en regnskog. Ånei, en person svarer meg ikke, han må hate meg og livet går under. Dette er ikke bare ett spill, dette er om liv og død. Og mens jeg vet selv innerst inne hvor dum jeg er, så har jeg ikke misunt GT å være nær meg denne uka. Det må ha vært tøft!

    Over til litt mer positive saker.. Vi fikk dratt på ikea (Tusen takk til enorm hjelp fra verdens beste svigermor, herregud så heldig jeg er som ikke bare fant drømmemannen, men også tidenes drømmesvigermor!)! Vi kom inn med friskt mot og en handleliste, og kom ut med en meter lang kvittering og atskillig tynnere lommebok. Så nå er endelig alt stort med unntak av bilstol i boks! Sengen er det bokstavelig talt, for den er ikke satt sammen ennå.

    På vei: 26+0

    Neste kontroll: Uke 27.

    Ultralyd: Uke 30 (vekstkontroll).

    Liv i magen: Ja! Herregud.

    Vektøkning: Per 23+1 viste vekta -10,5kg siden uke 4.

    Plager: Bekkenet skrangler av gårde.

    Cravings: Nei.

    Søvn: Fortsatt masse søvn.

    Humør: Denne uken har vært pyton, verre enn en fjortenåring med mensen. H-e-r-r-e-g-u-d.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikea ble unnagjort, så nå har vi seng og alt mulig rart. Mangler bilstol og litt småting bare nå, tror jeg!

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Herregud det er om rundt tre måneder, hva har jeg gjort?!

    Sprellingen til Minsten har virkelig tatt seg opp denne uka. Gærningen liker tydeligvis at mamma gråter (eller kanskje det er slik den prøver å trøst meg?), for magen rister av gårde verre enn om det hadde vært jordskjelv. Til tider har jeg til og med kjent det på motsatt side av magen samtidig. GT har fått sett og kjent masse, og vi har til og med fått filmet det litt (og så og si hele snapchat listen min ble spammet ned av det..). Når jeg endelig kom hjem etter å ha falt så sa Minsten så fint i fra, at alt var i orden. Mamma har kanskje vondt i bekkenet, men jeg, jeg er i knall form altså! 

    Og nå har sparkene startet å gjøre litt vondt, og også startet å treffe urinblæra.. 


  • Publisert i Graviditet




  • Uke 25

    • 22.01.2018, 08:00

    Så viste det seg at kontrollen jeg gruet meg til var.. en helt vanlig ultralyd! Men at alle som er så håpløse som meg og har en så høy overvekt får gleden av å dra på noe som heter vekstkontroll. Altså at de sjekker at alt står bra til med fosteret, ikke vokser for fort eller for sakte. Og det gjorde det! Minsten hadde urin i blæra, fyll i tarmene, hjertet slo, blodstrømmen var som den skulle. Hjernen så fin ut, alt så perfekt ut. Estimert vekt ble satt til 680gram, som var +6%, altså godt innenfor normalen. Minsten liker å vise seg frem, og liker også veldig godt å turne rundt som bare det. Målingene gikk derfor fort, til tross (?) for at det var en student med som stilte spørsmål. Fikk i tillegg ny time for kontroll, føler meg teit som får flere ultralyder, men tenker som så at det er ikke jeg som spør om å få det - dette er hva som er anbefalt for de som i situasjonen jeg er i. Det er såklart vannvittig gøy å få sett igjen, men med alle sparkene jeg får føler jeg meg uansett trygg på at det er nok av futt i magen.

    I dag var jeg på glukosebelastning, resultatet har jeg ikke fått ennå, men det gikk greit nok. For det meste var det kjedelig å vente. Også fikk jeg vondt i rumpa av å sitte så lenge, hihi.

    På vei: 25+0

    Neste kontroll: Uke 27.

    Ultralyd: Uke 30 (vekstkontroll).

    Liv i magen: Ja! Her sparkes det avgårde.

    Vektøkning: Per 23+1 viste vekta -10,5kg siden uke 4.

    Plager: Korsrygg, men heldigvis ikke stort. Gleder meg til kurs fra fysio.

    Cravings: Nei. Merker at jeg savner godteriet fra jula, men bortsett fra å stjele en rute eller tre med sjokolade fra GT når han gomler i seg en plate, har det gått bra!

    Søvn: Fortsatt masse søvn.

    Humør: Følte meg ganske hormonell, nevnte det for GT at nå følte jeg at humøret for en gangs skyld gjenspeilet at jeg er gravid. Svaret hans mer enn tilsa at det har han følt i flere måneder. Hah.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: ..Det var salg. Ble kanskje litt klær. :D

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Nei, ikke annet enn at jeg håper jeg kan det. Kom på under ultralyden at morkaken min kan være for langt nede. 

    Tenk at i dag er fosteret litt lengre fra hode til tå enn lengste siden på ett A4 ark! Nå ligger den gjerne i fosterstilling, og blir derfor nærmere lengden på den korte siden av ett A4 ark. Fortsatt ganske utrolig å tenke på at noe så stort er i magen. 175 dager av graviditeten er fullført, og det er "bare" 108 dager igjen. Snart er det tosifret antall, da kan man vel si at det nærmer seg?


  • Publisert i Graviditet




  • Uke 24

    • 15.01.2018, 12:50

    Dagene går, og livet er fantastisk! Akkurat nå føles det ganske teit ut å komme med ukentlige oppdateringer, for det er jo ikke stort nytt som skjer. Magen vokser sakte men sikkert, og på det siste bildet vi tok av meg så ser man at magen har kommet seg høyere opp. I tillegg hender det nå at Minsten sparker/beveger seg så kraftig nå at hele magen rister, eller disser om du vil. Ser ganske artig ut.

    Denne uken var det på tide med kontroll igjen hos jordmor, og det var også hennes siste dag. Nå er hun pensjonist. Fosterlyd ble målt til 150 vakre slag, SF-målet mitt ble tatt for første gang og er godt innenfor normalen, men litt høyere enn "streken". Vekten var ikke så ille som jeg var redd for, litt under 1,5 kilo. Med tanke på at kostholdet hovedsaklig hadde bestått av godteri siden sist (fyfy, jeg vet), var jeg fornøyd. Det var jordmor også, 10 kilo igjen til startvekt! Nå må jeg bare prøve å være flink og ikke spise sjokolade og snop hele tiden.. Og heller grønnsaker og gå lange turer. Haha, får se. Vi prøver i det minste!

    På vei: 24+0

    Neste kontroll: Om to dager!

    Ultralyd: Har ikke time, men som sagt vet jeg får det rundt uke 32 pga overvekten min.

    Liv i magen: Ja! Lurer på om det er en blekksprut jeg har, for merker det over hele magen konstant.

    Vektøkning: 23+1 viste 1,5 kilo siden 20+0 (-10,5kg siden uke 4.)

    Plager: Korsryggen leker seg fortsatt, og det er det!!! :D

    Cravings: Nei.

    Søvn: Fortsatt masse søvn.

    Humør: Som vanlig, føler jeg.....

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Nei! Greier vi å holde oss til ikea-turen?

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Innså her om dagen at det er i år jeg skal føde..herre.

    Om to dager skal jeg på kontroll hos gynekolog, jeg gruer meg. Det er på grunn av overvekten min, og morkake ble nevnt. Skal de ta prøve av den? Eller fostervannsprøve?! Uæ, krysser fingrene for at det ikke er for ille.






    Uke 23

    • 08.01.2018, 09:36

    Nok en magisk grense er nådd! Hvis fødselen starter nå, vil man prøve å redde barnet! Greit nok, sjansene for overlevelse er små, men jeg skal uansett gå overtid så det har ikke stort å si. Slike delmål har jeg hatt hele veien, type sjansen for spontanabort er gått ned, nå er det vanlig å fortelle det til andre, kommet i andre trimester, ordinær ultralyd, halvveis.. Og nå dette! Neste er 27 uker, da er sjansene for overlevelse ved prematur fødsel gode.

    Ellers går alt bra her, nå er vi i 2018 - året jeg blir mamma, og mannen i mitt liv blir pappa! Bevegelsene i magen tar seg stadig opp, jeg kunne faktisk på under en halvtime kjenne over 10 sterke slag med hånden. Ellers har også Minsten fått en favorittplass i magen til mamma, ligger gjerne på høyre side. Ifølge min gode venn, Adam, som er legestudent i Jordan betyr det at dette vil bli en høyrehendt person! Haha.

    På vei: 23+0

    Neste kontroll: I morgen! 

    Ultralyd: Har ikke time, men som sagt vet jeg får det rundt uke 32 pga overvekten min.

    Liv i magen: Her spreller det av gårde, og jeg skjønner ærlig talt ikke når den sover. Har jo hatt en del nattevakter, og det føles ut som at det er spark hver halvtime døgnet rundt mens jeg er våken.

    Vektøkning: Per 20+0 var jeg totalt -12kg siden uke 4. 

    Plager: Korsryggen er egentlig eneste plagen nå.. Ah, det er deilig. 

    Cravings: Nei, har egentlig ikke lyst på noe som helst.. GT prøver å få meg til å spise med jevne mellomrom.

    Søvn: Sover ekstremt mye, kan sove 15 timer på ett døgn. Det er ganske sykt.

    Humør: Som vanlig, føler jeg. 

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ingentingen! Kanskje ikke noe mer før Ikea-tur nå, tror jeg.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    I morgen er det kontroll hos jordmor, jeg gruer meg. Har blitt altfor mye godteri den siste måneden, både på jobb og på besøk..og hjemme. Alle skal stappe i meg "du spiser jo for to". Håper ikke jeg har gått opp veldig mye, bare litt. For litt skal jeg selvfølgelig opp, det er jo tross alt noe som gror i meg.


  • Publisert i Graviditet




  • Uke 22

    • 01.01.2018, 09:47

    Nytt år! GODT NYTTÅR TIL DERE ALLE!

    Ah, nå er julen over. Jeg har jo en slik type jobb hvor romjula er veldig aktiv, med lange vakter og mye netter. Dette i tillegg til familie som for en gangs skyld er i Hønefoss merkes det godt på kroppen. Men nå er det over, og da blir det endelig litt roligere fra jobbkanten i det minste. I tillegg har magen startet å poppe frem nå. Topper som var akkurat lange nok før, er nå for korte - med mindre jeg skal gå over til magetopp-stil. Så nå har jeg kjøpt ett par topper med plass til magen, og de fremhever jo magen ennå mer. Det er fortsatt ikke på nivået hvor noen som ikke vet jeg er gravid ville turt å si noe, de ville nok heller tenkt at hun har hatt en fin jul. Det er gøy å endelig ha litt mage, og at den faktisk starter å bli litt hard/ikke bare fett. Jada, jeg skulle nok sikkert ønske om noen uker at jeg ikke hadde mage, men nå er det gøy.

    På vei: 22+0

    Neste kontroll: I uke 23.

    Ultralyd: Har ikke time, men som sagt vet jeg får det rundt uke 32 pga overvekten min.

    Liv i magen: Ja, og nå har de blitt ganske merkbare. Både jeg og GT har kjent spark flere ganger nå. Merker også at det er forskjellig på hvor den ligger.

    Vektøkning: Totalt -12kg siden uke 4. 

    Plager: Korsryggen låser seg ganske ofte nå. Tenkte å ta det opp med jordmor på kontrollen, for tror jeg burde sjekke det ut. Kvalme er fortsatt der i blant, og også vond smak.

    Cravings: Hatt veldig lyst på ostepop denne uka, men tror ikke det går som en craving mer enn godtesjuk.

    Søvn: Denne uken har jeg sovet mye. Enten sovet, vært med familie eller jobbet. Hatt ett par økter med 12+ timer søvn.

    Humør: Jeg mener det er stabilt, hva andre mener skal jeg ikke blande meg inn i.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ett par ammeBHer til og to gravidtopper.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Jeg var litt som Harry Potter var med gullegget i den fjerde boka/filmen, tenkte at det er god tid frem til jul i det minste. Nå som vi er forbi det, føles det plutselig mye nærmere..






    Uke 21

    • 25.12.2017, 17:02

    God jul!

    Denne uken er det ikke stort som har skjedd. Kjenner ting i magen, og føler meg ganske..normal? Noe artig som skjedde er at mens jeg sov fikk GT barnevognen hentet og satt sammen, og trillet rundt i stua. Så når jeg våknet og tuslet inn på stua stod han der stolt og søt. Etter at jeg ble gravid har jeg oftere og oftere kjent igjen deler av min far i GT. Engstelsen for meg når jeg spøy i ett sett, kryheten over ting som en barnevogn. Dette tar jeg som ett kjempegodt tegn, pappan min er jo verdens beste pappa. Om GT er som han, så må jo det bety bare gode ting for baby i magen.

    På vei: 21+0

    Neste kontroll: I uke 23.

    Ultralyd: Har ikke time, men vet jeg får det rundt uke 32 pga overvekten min.

    Liv i magen: Ja, stadig vekk.

    Vektøkning: Jeg vet jeg har gått opp, men veier meg jo kun på kontroll. (totalt -12kg siden uke 4). 

    Plager: Korsryggen gjør så jeg sliter med å gå i blant. Vond smak i munn og kvalme er der fortsatt, men ikke stort problem lengre.

    Cravings: Nei.

    Søvn: Sover greit nok, sliter med å sove lenge om gangen. Sover en del igjen nå.

    Humør: Føler det er stabilt?

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikke før etter jul sa jeg, og kjøpte ammeBH og babytøy.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Det er rart å tenke på at året snart er omme, over halvveis i graviditeten.. Tiden har gått så fort, og så sykt sakte..






    Uke 20

    • 18.12.2017, 09:49

    På ultralyden fikk jeg ny termin, og håpet var å ikke bli satt mer enn fem dager tilbake. Gleden ble derfor stor da det ble "bare" fire dager tilbake! Vi troppet opp mannsterke på ultralyden, jeg, GT og svigermor. Det var en utrolig hyggelig dame vi kom til, og vi snakket først litt. Så var det opp på senga, og jeg følte hun nesten dro av meg buksa og trusa og det som var. Det var nok ikke så ille, men sånn føltes det! Sprutet på en haug av denne seige kremen og kjørte rett på. Og der så vi hodet, hun sa det var perfekt til å ta mål, så hun måtte bare ta de før hun gjorde mer. Så fikk vi se minsten, og det så jo ut som en baby! Det var ikke ett digert hode med noe smått stikkende ut, du kunne se nese, overleppe, underleppe.. Hender og det som var. Hun vi var oss fortalte oss og viste, hjertekamre, magesekk, ryggrad. Alt så akkurat ut som det skulle, ingenting som bekymret henne. Etter å ha ligget der en liten stund merket jeg at jeg startet å bli litt dårlig. Svettet og startet å miste litt av synet. Tror det ble press på blodåren. Heldigvis var det over. Vi snakket litt mer, fikk høre at det jeg trodde var termin var mer rett enn den vi hadde gått etter før. Og under 20 minutter etter at vi gikk inn, gikk vi ut. Hun sa at hun sjeldent hadde en så enkel jobb med å måle, minsten lå perfekt til og likte å vise seg frem. Som mor, så datter? 

    Etter ultralyden dro vi til min mor og far, og da mamma kom hjem fra jobb så nærmest løp GT til mamma for å vise ultralydbildene. Hun reagerte som jeg forventet, med noe sånt som "det var fint!" før hun prøvde å vise tegninger av hvordan kjøkkenet deres skal bli. Det er måte på hvor spennende ultralyd faktisk kan være. 

    På vei: 20+0

    Neste kontroll: I uke 23.

    Ultralyd: Rundt uke 32 tror jeg? (pga overvekten min)

    Liv i magen: Har hatt tre kraftigere tak. <3

    Vektøkning: 1,5 kg siden 19+1! (totalt -12kg siden uke 4). 

    Plager: Helt likt som tidligere uker: Kvalme, vond smak i munnen, korsryggen har startet å låse seg.

    Cravings: Endrer seg ikke stort.

    Søvn: Sover litt bedre, men fortsatt ikke bra. 

    Humør: Fortsatt forelsket. 

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Får prøve meg igjen, og si ikke før etter jul! Haha.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Denne uken har vært preget av ultralyden som var perfekt heldigvis, og bevegelse i magen. På bilder ser jeg at nå er magen bittelitt større enn før unnfangelsen. Likevel fikk jeg følgende kommentar på jobben: Oi, så fin du er som har slanket deg!

    Sier man virkelig sånt til noen man vet er gravid? (For ja, han vet) Og til en som var sykmeldt nettopp på grunn av kvalme og spying? Tydeligvis.. Det kan vel nevnes at det er samme person som er grunnen til dette innlegget.






    Uke 19

    • 11.12.2017, 13:27

    Livet er fantastisk dere! Det er rart hvordan ting kan endre seg. Hadde det ikke vært for ukene jeg har hatt bak meg, hadde det kanskje vært annerledes. Men nå er jeg bare så glad for å orke å gjøre ting. Helt normale, dagligdagse ting. Maten går sakte men sikkert fremover, nå har vi til og med hatt laks! Det vil si at jeg nå skal prøve å fokusere mer på å spise sunt, og mindre på å bare få i meg kalorier. Adjø dager hvor jeg stappet i meg sukker bare for å ikke gå for mye ned.

    Ellers er magen min tilbake på samme nivå som den var før jeg ble gravid. Så nåå, nå nærmer det seg at ting skjer! Og det er sprelling hver dag, flere ganger om dagen. Er jeg sulten og lukter mat, så får jeg gjerne en mistanke om at noen andre er glade for at det straks er mat også. I tillegg tar GT stadig mer på magen, og inntil videre er det kjempekoselig. Jeg hører om så mange som føler at mannen ikke er så interessert i graviditeten, men ofte føler jeg at han bryr seg mer enn meg. 

    På vei: 19+4 

    Neste kontroll: 19+5 (altså i morgen!)

    Ultralyd: 19+5 (også i morgen!)

    Liv i magen: Merker noe hver dag nå. :D

    Vektøkning: Finner jeg ut i morgen! (totalt -13,5kg siden uke 4). 

    Plager: Helt likt som forrige uke: Kvalme, vond smak i munnen, korsryggen har startet å låse seg.

    Cravings: Tyggis er fortsatt min favorittvenn.

    Søvn: Fortsatt ikke noe å skryte av.

    Humør: Føler meg skikkelig forelsket om dagen. Merker at jeg klenger på GT mer enn før, og hjertet svulmer bare jeg ser på han. Eller jeg skriver om han nå. Det er egentlig flaut, føler meg som en fjortis. 

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Blir ikke mer før jul sa jeg, og bestilte ammeinnlegg av alle ting.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Fikk en kommentar fra datteren til ei venninne: Man ser ikke at du har baby i magen. Føler det oppsummerer ganske bra.






    Uke 18

    • 04.12.2017, 12:38

    Dette har vært en god uke. Matinntaket er fortsatt ikke på topp. Nå går det i proteinbrød (90%grovt) med makrell på, og ett glass styrk sjokolademelk rundt tre-fire ganger om dagen. Ellers går det i diverse frukt, kiwi, klementiner, blåbær, honningmelon osv og masse vann. Lite annet frister, men energinivået er i det minste bedre enn da jeg levde på knekkebrød og epler. Ellers har jeg endelig fått kjenne liv natt til i går. Disse poppende boblene eller sommerfuglvingeslag folk har nevnt merket jeg ikke. Her føltes det ut som noe som prøvde å presse seg ut rett over skambenet. Veldig rart, og jeg tror kanskje jeg kjente det en gang med hånden til og med! GT holder stadig oftere og oftere på magen, og kommanderer minsten til å sparke. Den gangen jeg tror jeg kjente noe med hånden kjente han noe også, men han kunne ikke si om det bare var min egen puls eller hva. Det er uansett deilig å endelig kjenne bevegelse som jeg vet ikke kommer fra mine egne tarmer!

    Hos legen hadde vekten min igjen gått ned, men i og med at jeg spiser små måltider ofte, og alt holder seg nede, er vi (legen) fornøyd, og da er jeg fornøyd også. Fosterlyd hørte vi på, og fant den over hele magen (som var ett godt tegn ifølge lege) og som lå på 148 vakre slag. Siden formen endelig er såpass god, og gravide er i risikogruppen skulle jeg endelig ta influensavaksinen. Men den var de tomme for. De var også tomme på første apoteket. Og andre apoteket hadde de bare sånn "legeeske", så fikk bare med meg ampullen, håpet er at mamma kan sette den på meg (hun er sykepleier, så er ok!). 

    Når jeg ligger på ryggen med full blære startet magen endelig å bule litt ut. Så snart regner jeg med å få en liten baby bump, og at det er en mulighet for folk å se at det er ikke bare fett i magen min.

    På vei: 18+4 

    Neste kontroll: Uke 19.

    Ultralyd: I uke 19(!!).

    Liv i magen: Jaa! <3

    Vektøkning: -1,5 kg siden 17+4. (totalt -13,5kg siden uke 4). 

    Plager: Kvalme, vond smak i munnen, korsryggen har startet å låse seg.

    Cravings: Tyggegummi (herregud, tyggegummibudsjettet mitt er sprengt!). Grovbrød med makrell.

    Søvn: Fortsatt ingen endring, det vil si at jeg sover korte økter, ofte. 

    Humør: Kjempebra!

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Nei, tror ikke det blir mer før etter jul.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Nå har jeg endelig vært tilbake i jobb, det har vært deilig. Neste steg er å være sosial med venner. Noen har jeg ikke sett siden jeg fortalte dem at jeg var gravid, så gleder meg. Akkurat nå er livet fantastisk, håper denne følelsen varer en evighet!






    Uke 17

    • 27.11.2017, 10:32

    Formen blir stadig bedre, kvalmen trekker seg sammen mot magen. Det er lettere å håndtere, selv om jeg er sliten. På grunn av black friday dro vi innom babybanden.no på skøyen og så på barnevogner. Hva om noen kom på tilbud?! Jeg likte så godt butikken! De var kjempeflinke og fortalte så nøye at jeg som kunne ingenting følte meg mye klokere når jeg gikk derifra. Anbefaler de sterkt! Og... vi fant en vogn! Den var 2000 kroner dyrere enn jeg maks ønsket å gi, og dobbelt så dyr som jeg håpte å gi. Så da den ene delen var 4000 kroner på avslag måtte vi jo bare slå til. Haha. Når man er 17 uker på vei.. Uff.

    Puppene (eller, knottene nærmere sagt) som var så såre forrige uke.. De har denne uken vært varme, og føltes nesten våte ut! Ligger på siden i senga, kommer borti puppen og jeg har kunnet sverge på at armen ble våt! Og natt til i dag (17+4) fikk jeg til og med se råmelk piple ut. Så med andre ord har jeg ingen mage (annet enn fettet) som synes, men puppene, de fungerer! 

    Jeg er ingen hobbyfotograf akkurat. Men der han løp rundt på testbanen var det ikke akkurat lett å få ett blinkskudd heller. Bildet er faktisk av vognen vi valgte!

    På vei: 17+4 

    Neste kontroll: Uke 18.

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Er det luft, er det liv? Jeg er ikke sikker. Det er ikke lett når man ønsker å kjenne! 

    Vektøkning: 1,5 kg! siden 14+4. (totalt -12kg siden uke 4). 

    Plager: Kvalme, vond smak i munnen. Råmelken har kommet! Treg mage.

    Cravings: Tyggegummi. Ellers er omtrent det eneste jeg får ned grovbrød med sylte. Det kunne vært verre!

    Søvn: Ingen endring, det vil si at jeg sover korte økter, ofte. 

    Humør: Denne uken er det bra, uansett hva GT sier!

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: BARNEVOGN! Hahaha.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Denne uken har gitt meg godt med håp! Greit nok, jeg spiser fire brødskiver om dagen og kanskje litt frukt. Det er ikke det mest spennende, men kvalmen forsvinner litt etter litt. Dessuten fikk jeg høre fosterlyd igjen. 140 vakre slag i minuttet. 






    Uke 16

    • 20.11.2017, 13:37

    Jeg vil ikke si at denne uken har formen blitt bedre, men den har hvertfall ikke blitt verre! Nå er det nye jeg spiser brød med sylte eller ribberull, så får i meg mer enn nok av mat om dagen. Ettersom formen er nogenlunde stabil, og jeg faktisk har gått over en uke uten å spy (yay!) prøver jeg nå å gjøre kroppen klar til jobb igjen. Etter å ha 8 uker hvor over 20 timer hver dag har blitt tilbragt liggende merkes det godt. Så jeg har små økter hvor jeg gjør diverse, en dag dro jeg og endelig fikk kjøpt meg vinterjakke. Da slipper jeg å dø av kulde når jeg går ut. Jeg lager maten min selv (det vil si, jeg finner frem en brødskive og ribberull), rydder bittelitt og henter drikke nesten alltid selv. Små steg, jeg vet. Men så tenker jeg på at for noen uker siden var jeg bare glad jeg greide å spise litt. Så fremskritt er det lell. 

    Man kan fortsatt ikke se på meg at jeg er gravid, null mage (utenom den jeg alltid har hatt) eller annet. Og med unntak av ett blodtrykksfall i kassa på Kiwi så er det "bare" kvalmen igjen nå av plager som bryr meg. Jeg sier bare, men kvalmen jeg hadde før jeg ble gravid er barnemat i forhold til kvalmen som herjer i kroppen nå.

    På vei: 16+4 

    Neste kontroll: Uke 17.

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Nei, men merker at jeg starter å bli utålmodig. Jeg vil kjenne det nååå! 

    Vektøkning: Aner ikke, men har jeg ikke gått opp en del igjen nå så er det noe feil. Finner jeg ut av på neste kontroll! (totalt -13,5kg siden uke 4). 

    Plager: Kvalme, slim i munn som kun går vekk når jeg spiser, sinnsykt sensitive pupper (eller, knopper. Seriøst, hvis noen ser på dem så gjør det vondt) og mensensmerter fra helvete. Hallo google "mensensmerter gravid uke 16", åja, så det er sånn det føles når livmoren vokser ja. Hvis det gjør så vondt, hvor vondt er en fødsel da? Må vel i koma for å føde jeg...

    Cravings: Går fortsatt en del tyggegummi, både på grunn av smak og slim i munn.

    Søvn: Ingen endring, det vil si at jeg sover korte økter, ofte. 

    Humør: Føler at humøret har vært stabilt denne uken, om Glenn Tore er enig er en annen sak..

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikke noe nytt.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Ikke noe nytt.

    Dette er den siste kjedelige uken for meg på en stund, de neste tre ukene har jeg kontroll hos jordmor, så lege, så ultralyd etterfulgt av en ny jordmor. Etter det har jeg forhåpentligvis juleferie fra kontroller. Og kanskje kvalmen også? Lov å håpe, er det ikke.






    Uke 15

    • 13.11.2017, 13:32

    Siden forrige post ble de første tre dagene så og si tilbragt kun i sengen. Gikk kun ut for å tisse. Uken føles som en reprise av uke 13, fjordlandsmat har gått ned. Kvalmen er fortsatt ille, men den takles. Har dessverre ikke fått gjort noe brodering på en evighet, men merker at fingrene klør etter å fortsette.

    En litt artig ting er at jeg endelig kan starte å kjenne livmoren! Hvis urinblæra er full nok. Magen er jo fortsatt som den alltid har vært, man kan ikke se på meg at jeg er gravid. Men ligger jeg på ryggen og kjenner før og etter jeg tisser, så er det en ganske merkbar forskjell. Alt slikt hjelper, det å vite at en mini GT er i vente på meg til sommeren. Alle slike påminnelser, og da tenker jeg hva så om jeg er kvalm. Hva så om jeg ikke har sett vennene mine på måneder fordi jeg ikke orker (jeg får i det minste lekt sosial via internett.. Hei Vike, hei Håkon;) ). Hva så om jeg ligger i senga så og si døgnet rundt. Det blir verdt det, dette er bare midlertidig.

    På vei: 15+4 

    Neste kontroll: Uke 17.

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Nei.

    Vektøkning: Veier meg bare på kontroller, så vet ikke om det er noen endringer. (totalt -13,5kg siden uke 4). 

    Plager: Kvalme, hodepine, enda teitere/mer snørrete nese.

    Cravings: Tyggegummi hvis det telles, sliter med at munnen smaker fælt konstant.

    Søvn: Sover bedre, men sliter fortsatt med å ha særlig lang søvn av gangen.

    Humør: Er lei og tror mesteparten av væsketapet fortsatt flykter fra øynene.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikke noe nytt.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Har faktisk tenkt at hey, jeg skal faktisk føde om ett halvt år. Telles det?

    GT trykker i meg alt av mat, sukker og vann han kan. Denne uken har han virket ekstra fornøyd med mengden. Jeg håper virkelig det fortsetter slik! 






    Uke 14

    • 06.11.2017, 17:38

    Hvis forrige uke var ett skritt i riktig retning har denne uken vært to tilbake. Les: Blodtrykksfall, blodsukkerfall, synstap, så kraftig oppkast at munnen ikke er nok, spyr ut av nesen også. Har fått ny type kvalmestillende, og merker jeg er lei av at ingenting fungerer. Men det som verre er? De som spør om jeg ikke har prøvd salt kjeks, eller døv brus. Eller andre smarte ting som jeg såklart ikke har prøvd mens jeg har vært kvalm i så mange uker. Jeg går rett på kvalmestillende som er beregnet de som går på cellegift, og som noen fraråder å gi til gravide. Hadde jeg bare tenkt på den dumme kjeksen eller farris/eplejuice-blandingen..

    På kontrollen fikk jeg vite at urinen min var uten protein, hurra! Men så gikk jeg på vekten og var rett ved å rase sammen. Jeg hadde gått ned litt over to kilo siden forrige besøk, åtte dager tidligere. Nå som jeg er i andre trimester er ønsket om at jeg går opp, ikke ned! Sykmelding i to uker til, og merker at nå er jeg bare lei. Det å være ute og møte andre gjør meg bare enda dårligere, så eneste kontakt jeg har med omverden er telefon og pc. Og det er slitsomt å snakke.

    Skulle så gjerne avsluttet med noe positivt, men denne uken har dessverre bare vært møkk.

    På vei: 14+4 

    Neste kontroll: Uke 17 så sant formen ikke blir verre.

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Nei.

    Vektøkning: -2kg siden 13+3 (totalt -13,5kg siden uke 4). 

    Plager: Samme som vanlig, + spying: Ekstrem kvalme, korsryggen slår seg fortsatt vrang. Hikking skjer også fortsatt, men er som nevnt ingen plage for meg.

    Cravings: Ingenting frister.

    Søvn: Sliter fortsatt med å sove mer enn en time eller to av gangen.

    Humør: Frustrert, sint og tar lett til tårene..

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikke noe nytt.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Som over.

    Med ny type kvalmestillende er håpet at neste uke blir bedre.. Om bare litt?






    Uke 13

    • 30.10.2017, 13:19

    Endelig en uke jeg har greid å spise mat! Jeg var gressenke denne helgen, og greide å spise en fjordland middag hver dag! Hva så om det tok meg to timer å spise det.. Jeg greide det. Utrolig hva slags ting som kan gi en mestringsfølelse. Siden forrige gang har jeg bare spydd to ganger, kvalmen er fortsatt så den slår meg ut.. Men at maten jeg orker å spise holder seg nede, er fantastisk. 

    På kontrollen hos legen fikk jeg høre fosterlyd igjen, og denne gangen tok vi (Les:legen) til og med og telte slag per minutt: 152 sterke slag. På grunn av det forholdsvis store vekttapet og den sterke kvalmen ga hun meg en uke sykmelding til, uten at jeg i det hele tatt spurte. Det er visst viktig å tenke på helsa nå (jeg visste jo det, men det å være hjemme fordi man er kvalm føles ikke veldig kult ut, akkurat..). 

    Også har jeg endelig startet å brodere fødselsbilde.. Ja, dette har vært en god uke!

    På vei: 13+4 

    Neste kontroll: På grunn av protein i urin skal jeg allerede tilbake igjen i uke 14, hurra..

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Nei.

    Vektøkning: -0,5kg siden 12+4 (totalt -11,5kg siden uke 4). 

    Plager: Ekstrem kvalme, korsryggen slår seg fortsatt vrang. Hikking skjer også fortsatt, men er som nevnt ingen plage for meg.

    Cravings: Kjøtt! 

    Søvn: Selv på reseptbelagt middel som har varseltrekant på grunn av søvndyssende effekter den gir, sliter jeg med å sovne. Mamma mener det kan være siden jeg er så mye sengeliggende.

    Humør: Bedrer seg i takt med mengde mat jeg får i meg. Har virkelig fått kjenne på hvor viktig regelmessig inntak er, om det så er snakk om to, tre druer.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Ikke noe nytt.

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Som over.

    Forrige uke nevnte jeg at kvalmen er verre for hver uke og at jeg håper det snur snart! Denne uken har det snudd! Er det på grunn av den magiske grensen, eller er det tablettene jeg har tatt? I går er siste dag jeg tok tablettene, for å teste ut om de faktisk har noen effekt på meg eller ikke..


  • Publisert i Graviditet




  • Uke 12

    • 23.10.2017, 14:52

    Og jeg som trodde kvalmen og spyingen ikke kunne bli verre. Men så fant jeg ut at man kan spy på tom mage, og da kommer det andre deilige ting opp. Nemlig galle. Som setter seg fast i halsen, nesen og overalt. Og er du ekstra heldig, får du med blod også. Planen om å jobbe helt til permisjonen startet gikk i vasken. 11+6 måtte jeg be om sykmelding, etter at jeg ikke greide å fungere på jobb. Det var ett stort nederlag. Men nødvendig, for jeg orker ikke engang ha besøk eller gå ut. Sitte gjør meg kvalmere, stå gjør meg andpusten - så ligger så og si hele dagen i en seng.

    To lyspunkt har jeg heldigvis hatt, så livet er ikke bare fælt selv om det kanskje virker sånn. Det ene var at jeg fikk høre ett vennepar er gravide, og jeg gliste og gråt om hverandre i en halvtime, for sånn er jeg nå tydeligvis. Det andre var at vi fikk høre hjerte til den lille slå! Det å se GT sitt glis når jordmor fant fosterlyden smeltet meg helt, som om jeg ikke allerede visste at dette var mannen i mitt liv.

    På vei: 12+4 

    Neste kontroll: I uke 13.

    Ultralyd: I uke 19.

    Liv i magen: Fortsatt for tidlig.

    Vektøkning: -9kg siden 8+5 (totalt -11kg siden uke 4). Vi har tatt bilde av kroppen min for å kunne følge med på at magen blir større. Hittil har vi bilder av en mage som blir mindre.. 

    Plager: Ekstrem kvalme og spying. Korsryggen har startet å slå seg vrang. Har forøvrig startet å hikke i blant, men det er jo bare artig, ikke en plage.

    Cravings: Eneste omtrent jeg får i meg er tomatsuppe.

    Søvn: Sliter med å sovne før 9 om morran, men da sover jeg gjerne til 20:00. Har prøvd å rette det opp, men ender bare opp med å sove en time før jeg er lys våken igjen.

    Humør: Fortsatt ikke energi til å ta store samtalene. Merker humøret er dårlig med tanke på mangel på mat. Gråter av ingenting, og jeg tuller ikke når jeg sier ingenting.

    Utålmodig: Nei.

    Innkjøp: Har kanskje kjøpt en liten ting.. Alle babier trenger bleieskift tross alt.. :D

    Barnerom: Baby skal sove med oss.

    Sykehusbagen: Fortsatt tidlig.

    Tanker om fødselen: Som over.

    Hver uke har kvalmen blitt verre, håper det snart snur. Selv om jeg har mye å ta av tærer det godt på kroppen det her. Samtidig vet jeg at det blir verdt det. Og at jeg bør nyte det, jeg skal jo bare gjennom det en gang! 










    Litt om Tones liv. Ei helt normal person fra Hønefoss.



    Follow

    Arkiv


    Designet av (men modifisert av Tone)